Veien fra to til tre...

Knøttet vokser seg stor og sterk!

2012-01-01T12:35:00.000-08:00

Nå er det lenge siden jeg har skrevet. Det er kanskje fordi jeg ikke har hatt så mye å skrive om. Dagene kommer og dagene går... Men så plutselig er alt blitt så mye mer virkelighetsnært! Nå er det ikke lenge igjen... Nå er kulen på magen blitt ordentlig stor og knøttet vokser seg stor og sterk der inne. Tenk at om bare noen uker skal vi endelig få treffe gutten vår. Det er så sprøtt å tenke på! Foreløpig er det 10 uker til termin, så det føles fortsatt som vi har god tid. Men så begynner man å tenke på hvor fort tiden egentlig går, selvom det føles som jeg har vært gravid en hel evighet. Ukene fyker avgårde på jobb og andre aktiviteter. Plutselig har jeg innsett at vi begynner å få kort tid på å sette i stand rommet til knøttet. Det skal males, gardiner skal henges opp, seng, hyller og kommode skal kjøpes og monteres. For ikke å snakke om alt det endre vi trenger til knøttet vårt endelig kommer. Vi må bestille barnevogn og alt fra stellebord til kluter og bleier skal kjøpes inn. Vi vil jo at alt skal være tilrettelagt og klart til han kommer! Han er så etterlengtet og man tenker fort at alt må være perfekt, men det viktigste er tross alt å gi han kjærlighet og trygghet. Jeg lengter etter å kunne holde han i armene mine og fortelle han at han var elsket allerede fra det øyeblikket vi fikk vite at jeg var gravid. Det skal bli så deilig å endelig ha han her hos oss...

De deilige sparkene og ultralyd nr 4

2011-10-30T12:01:00.000-07:00

For en fantastisk følelse det er når knøttet gir meg et skikkelig spark i magen! Et deilig bevis på at han lever og koser seg i magen. Det er så godt å endelig få en bekreftelse på at det er liv der inne hver eneste dag! Siden jeg kjente de første små sparkene har jeg blitt en mer harmonisk vert for den lille gutten vår. Jeg blir beroliget av de stadige sparkene og slapper mye mer av nå enn før jeg kjente liv i magen.

I tillegg til de deilige sparkene har vi også vært på ultralyd på Rikshopitalet. Vi fikk vite at alt så ut til å være i sin skjønneste orden og at vi venter en liten gutt! Utrolig koselig å se den lille boltre seg rundt i magen, gjespe, strekke på seg og kose seg. Det er rart og endelig ha fått vite om det er en liten jente eller gutt som kommer i mars. Det er akkurat som vi har kommet litt nærmere knøttet vårt. Nå har vi vært og kjøpt de to første plaggene; en body og en kosedress. Herlig! Fantastisk koselig og så smått begynne og planlegge og kjøpe inn til den lilles ankomst. Det føles uendelig lenge til han kommer, men nå nærmer det seg allerede jul og etter det er det bare halvannen måned til jeg skal ut i permisjon. Vi gleder oss uendelig mye til alt som skjer fremmover og til knøttet endelig er klar til å komme!

Gi oss et tegn, lille venn...

2011-10-09T13:59:00.000-07:00

Endelig er jeg så langt på vei at det snart skal være mulig å kjenne bevegelse i magen. Hver kveld legger jeg meg musestille i sengen og kjenner etter om det er noe liv der inne. Jeg tror kanskje at jeg har kjent noe ved et par anledninger, men ikke noe jeg helt klart kan definere som spark. Jeg gleder meg til jeg etter hvert vil kunne kjenne noe hver dag. Jeg tror det vil føles betryggende for meg. Om ikke lenge er det igjen ultralyd. Bare halvannet uke igjen nå! Jeg gruegleder meg... Jeg håper vi får beskjeden om at alt ser fint ut - at det er en flott liten jente eller gutt som ligger der inne. Men jeg tenker også på at vi kan oppdage noe som ikke er bra eller enda verre; noe som ikke er forenlig med liv. Men jeg tvinger meg til ikke å tenke på det. Vi må ta alt som det kommer. Noe annet er bortkastet tid og energi!

Om kort tid vil alt virke mer virkelig for meg håper jeg. Hvis vi får beskjed om at det er liv i magen skal jeg jammen feire med å kjøpe noe til den lille krabaten vår! Foreløpig har jeg ikke villet kjøpe inn noe som helst. Selvom vi selvsagt har begynt å tenke på hva vi snart må begynne å anskaffe. Jeg vet at man aldri kan være 100% sikker, men når vi har vært på ultralyd skal jeg begynne å tro på det på ordentlig!

Jeg gleder meg til tiden fremover, til vi skal bli kjent med knøttet i magen. Nå må du snart gi oss et tegn, lille venn... <3

Stor stas!

2011-09-18T10:33:00.000-07:00

Nå har de aller fleste venner, familie og kolleger fått vite at vi skal ha barn. Det er selvsagt stas å fortelle, men det koseligste av alt er hvor glade alle blir på våre vegne når de hører det. Det er nesten rørende å se! Det er utrolig hvor mange som bryr seg og som ønsker å dele sin begeistring med oss. Besteforeldrene er i fyr og flamme naturligvis!

Smått om senn begynner vi å planlegge den lilles ankomst og denne helgen var vi for første gang i en barneforretning og tittet på alt fra bilsete til seng. Ingenting ble handlet, men vi begynner å få noen tanker om hva vi har lyst på. Kontoret må ryddes og flyttes til gjesterommet slik at vi får pusset opp og satt i stand et ordentlig barnerom. Men først må vi nesten finne ut hva som ligger i magen... Det skal bli gøy å sette i gang med oppussing og handle inn både klær og utstyr. Fortsatt er det litt tidlig. Vi er bare 15 uker på vei.

Mens vi venter vokser magen og synes faktisk godt allerde. Det er utrolig koselig å "kose" med magen og nå er det vel bare noen uker til jeg kommer til å kjenne de første sparkene. Det skal bli så utrolig godt!

Over de magiske 12 ukene!

2011-09-06T13:46:00.000-07:00

Endelig er vi godt over de 12 første ukene. Eller det vil si; Jeg er 13 uker og 3 dager på vei i dag. Det er fortsatt lag vei igjen å gå, men det er deilig å vite at man er over de mest risikable 12 ukene! Kanskje kan vi begynne å puste snart?

Jeg merker så og si ingenting til graviditeten. Det er kanskje nettopp derfor jeg føler at jeg er blitt totalt avhengig av ultralyder for å føle meg gravid. Det er foreløpig leeeeeeeeeeeeeeeeeeeenge til neste. Vi skal ikke på Rikshospitalet før i uke 21... I og med at det spekuleres i om mange ultralyder kan være skadelig for fosteret og vi har allerede hatt tre stykker, så vi får nok bare vente tålmodig! Det skal bli godt å se knøttet på skjermen igjen - også er vi selvfølgelig litt spente på om det blir en liten jente eller gutt. Begge deler er hjertlig velkommen naturligvis!

Nå håper jeg på at jeg snart kan begynne å nyte svangerskapet. Jeg er i toppform, trøttheten har nesten forsvunnet og magen begynner virkelig å vokse. Til helgen skal jeg ut å handle mammabukser for nå er det ikke plass til magen i de gamle lenger. Deilig! :)

En aktiv krabat

2011-08-25T13:46:00.000-07:00

Da har vi vært på tredje ultralyd og denne gangen var det virkelig morsomt. Knøttet spratt rundt og kunne ikke ligge stille et sekund. Gyekologen måtte virkelig jobbe for å ta gode bilder som ville gi oss svarene på det vi lurte på;Slår hjertet fortsatt? Ser alt normalt ut? Er størrelsen på nakkefolden som den skal være? Det er mange ting man lurer på, og gynekologen sjekket alt nøye. Alt ser helt tipp topp ut! Det var herlig å se den lille kroppen som "hoppet" rundt, snudde på seg og strakk seg og armer og ben som gikk i alle retninger. Det var så utrolig deilig å se at det var bevegelse og at det lille hjertet banket like flott som sist...

Nå er det bare to dager igjen til jeg er tolv uker på vei. I morgen skal den store nyheten slippes på jobben, og jeg er veldig spent på reaksjonen. De aller fleste av våre nære venner kjenner til vår situasjon og vet at jeg er gravid allerede, men det er fortsatt mange som ikke vet, så det skal bli stas å begynne å fortelle det til folk. Endelig! Dette er jo noe vi har drømt om og har håpet på lenge. Det føles enormt lenge og skulle holde på en så fin hemmelighet over så lang tid når man faktisk endelig er gravid...!

Nå venter jeg bare på det første sparket. Det skal bli veldig deilig å kjenne. Få en bekreftelse fra knøttet hver dag på at hun/han lever, vokser, koser seg og har det bra der inne. Jeg håper knøttet fortsetter å være en aktiv krabat i mangen, selv når det begynner å bli trangt!

Vi skal bli foreldre!

2011-08-15T12:56:00.000-07:00

Jeg kan nesten ikke tro det, men det går fortsatt bra! Knøttet har allerede vist seg på ultralyd to ganger og fra første gang til andre gang hadde han/hun doblet størrelsen sin. På de siste ultralydbildene kan vi tydelig se et hode, en kropp og knopper som skal bli armer og ben. Det var også fantastisk å se at det lille hjertet fremdeles banket, fort og iherdig. Akkurat som det skal!

Nå er det ikke så lenge til vi skal på ultralyd igjen. I den 12. uken skal vi sjekke at alt står bra til med knøttet og at det ikke er avvik som må sjekkes nærmere. Vi krysser fingrene for at alt ser bra ut og at knøttet fortsetter å klamre seg fast!

Nå er ikke tanken like fjern lenger... Vi skal, mest sannsynelig, endelig bli foreldre! Vi gleder oss så utrolig mye til tiden fremmover. Det første sparket, ultralyden som kanskje gir oss svar på om det er en liten jente eller gutt som vokser der inne, og ikke minst gleder vi oss til den dagen knøttet kommer til verden...

Et deilig bankende hjerte!

2011-07-26T11:37:00.000-07:00

I dag, etter syv uker og en dags svangerskap, kunne vi endelig dra på ultralyd. Fordi jeg har lite graviditetssymptomer ellers var det ekstra greit å få en bekreftelse på at det var liv i magen. "Lykke til med fødselen"; sa gynekologen da vi var klare til å gå. Fødselen?!? Det har jeg ikke tenkt på. Vi hadde jo akkurat fått vite at et lite embryo på litt over en cm lå trygt i livmoren min. Det beste med hele ultralyden var at vi fikk se og høre hjerteslagene til knøttet. For en fantastisk lyd! Rytmisk og veldig raskt. Vi fikk med oss bilder hjem, og selv om det bare er en bitte bitte liten klump på bildene kan jeg ikke slutte å beundre dem. Der er begynnelsen på et lite liv - en liten gutt eller jente som vi håper på å treffe om ca 33 uker! Vi har i alle fall god tid til å forberede oss til fødselen.

Nå er jeg veldig lettet og veldig glad! :)

Det skal gå bra!

2011-07-18T13:45:00.000-07:00

Det er ganske fantastisk... Jeg er fremdeles gravid og jeg kan nesten ikke tro det! Føler meg egentlig kjempefin i formen. Litt ømme pupper og ganske trøtt, men ellers er alt bare bra. Har vært litt redd for at jeg skal oppdage blod i trusa, men jeg føler at det skal gå bra. Jeg prøver å ikke lese om spontanaborter og alt annet som kan skje. Man blir bare mer engstlig. Jeg prøver heller å fokusere på det positive - glede meg over graviditeten. Men jeg kjenner at jeg ikke klarer å glede meg helt enda. Jeg må nok over 12 uker for å begynne å slappe av litt. Vi kaller det lille embryoet i magen for "knøttet" allerede og har begynt å tulle litt om det og se for oss hvordan ting kan bli hvis alt går bra. Jeg tror det er viktig å drømme litt. Nå er jeg jo allerede halvveis til 12 uker. Det er jo noe det også!

Vi krysser fingre og tær nå... Gleder oss over hver eneste dag som går! En dag nærmere... Det skal gå bra!

Graviiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiid....!

2011-07-06T13:48:00.000-07:00

Natt til mandag kunne vi ikke lenger vente... Vi var så spente og jeg følte på kroppen at noe var på gang. Men man går jo rundt å tenker at det like gjerne kan være hormonene som spiller deg et puss. Litt ømme pupper og en mage som sto som en tromme hele helgen gjorde at jeg fikk et lite håp om at det lille embryoet faktisk hadde klart å klamre seg fast. Jeg hadde de siste dagene måttet stå opp tidlig på morgenen for å tisse og mandag var ikke noe unntak. Mannen min bråvåknet midt på natten og allerede da kjente jeg at jeg måtte tisse. Jeg måtte jo spare mulig hcg til testen og tvang meg derfor til å sove litt til. Jeg sov i to timer til, men kl. 04.00 måtte jeg gi etter og testen ble tatt. Det var ulidelig spennende å stå der å vente. Teststreken kom fort frem naturligvis... De neste minuttene føltes enormt lange, men så kom en strek nummer to til syne. To deilige streker!Jeg trodde nesten ikke mine egne øyne!

Vi har ventet veldig lenge på dette og ble veldig glad, men vi tør ikke slippe jubelen løs enda... Mye kan enda skje, men vi er positive og gleder oss enormt til ultralyden vi skal ta i uke 7. Da krysser vi alt vi har for at vi får se et lite dunkende hjerte...

Den utrooooooooooolig lange ventetiden...

2011-06-28T13:37:00.000-07:00

De første dagene synes jeg, helt oppriktig, gikk ganske fort. Dvs de tre første dagene... Nå synes jeg tiden snegler seg avgårde og ikke kan gå fort nok. Det har bare gått fem dager siden jeg satt inn det lille embryoet og jeg kan ikke vente til jeg endelig kan ta testen. Testen som skal vise om dette forsøket har gått bra eller ikke...

I mellomtiden prøver jeg å finne på en masse ting så både dagen og kvelden går fort. Turer med hunden, sykkelturer, venninnekvelder osv. I morgen skal jeg i babyshower til en venninne, så det blir koselig. Alt som får tiden til å gå fort og som er koselig er kjærkomne avbrekk fra mine egne tanker..

Et lite embryo plassert trygt i magen

2011-06-25T01:39:00.000-07:00

Torsdag var endelig dagen der og jeg fikk satt inn et lite fint embryo i livmoren. Det var gjort på et øyeblikk og det var faktisk mulig å se hvor det var blitt plassert på ultralydskjermen pga en liten luftboble som kom sammen med embryoet da det ble "presset" inn. De satte først inn et kateter via livmorhalsen. Så kom de med et mindre rør der embryoet var plassert. Dette ble så ført inn via det første kateteret. Det var helt smertefritt og gikk kjempefort!

Så nå er det bare å vente og håpe... To uker kan bli veldig lenge, men nå har faktisk dagene flydd siden torsdag. I dag er det allerede lørdag og jeg skal i bursdag til min yndlingskusine i kveld. Cocktails (uten alkohol for min del naturligvis) , kjoler, høye heler, deilig tapas og fint vær! Det skal bli veldig koselig og gøy! Jeg tror at jo mer man fyller ventetiden med, jo fortere går den. Og heldigvis er jeg ekspert på å finne på ting å fylle hverdagen med!

Stoooooooooooooor dag i morgen!

2011-06-22T13:45:00.000-07:00

Så er det dagen før dagen... Det er faktisk bare 14 timer til innsett! Vi er så utrolig spente...! Nå blir det bare å få dagene fremmover til å gå. Finne på masse koselig som gjør at ventetiden frem til graviditetstesten kan gjennomføres ikke blir alt for lang. Nå skal jeg gå å legge meg - få skjønnhetsøvnen og korte ned tiden til det store som skal skje i morgen!

3 fine egg befruktet!

2011-06-21T05:34:00.000-07:00

Jeg var så utrolig nervøs da jeg skulle ringe IVF-klinikken for å høre resultatet av hvordan det hadde gått med de 8 eggene vi hentet ut i går... Jeg har tenkt mye på hvilken reaksjon jeg ville få hvis ingen av dem ble befruktet, men heldigvis endte telefonsamtalen med gledestårer! 3 flotte, fine egg er blitt befruktet og en eller to av disse skal tilbakeføres på torsdag. Det blir så vanvittig spennende! Det blir nok kanskje også de to lengste ukene i livet hittil... Fortsatt kan mye gå galt, men vi er i alle fall enda ett skritt i riktig retning! Tenk om vi skulle være så utrolig heldige at det faktisk går på første forsøk... Jeg skal i alle fall gjøre alt jeg kan for å gi det lille befruktede egget optimale forhold. Så det blir mye avslapping og kos de neste par ukene. Ikke stresse eller trene hardt. Jobben er det en utfordring å ikke bli stresset i, men jeg får forsøke å puste og ikke stresse for mye. Kanskje er det godt å være på jobb også. Ventetiden går fortere når man har noe annet å gjøre enn å sitte i egne tanker hele tiden.

Nå tenker jeg bare på de tre flotte befruktede eggene. Tre sjanser! Det ene eller de to som skal tilbakeføres på torsdag. Egget eller eggene som kanskje skal gi oss en liten krabat - eller to... Så utrolig spennende!

1. (og siste?) uttak gjennomført!

2011-06-20T08:23:00.000-07:00

I dag har vi vært igjennom første ( og forhåpentligvis siste) uttak og det har gått kjempefint! Litt ubehagelig og smertefullt var det jo, men jeg synes alt i alt at det ikke var på langtnær så ille som jeg kanskje hadde trodd. Man googler jo gjerne litt på forhånd, og da får man gjerne noen ordentlig skrekkhistorier. Heldigvis er det ikke sånn for alle, og jeg føler meg ganske heldig. Selve uttaket gikk på bare noen få minutter og forberedelsene gikk veldig fort og greit. Fikk litt avslappende og selvfølgelig smertestillende. Føltes nesten som å være litt full egentlig. Som legen sa; "Dette kommer til å føles som en liten champagnerus". Det er noe jeg kan leve med! Mannen min holdt meg i hånden under hele inngrepet og var sammen med meg da jeg lå på overvåking. Jeg er veldig glad for at han ble med. Veldig godt å ha noen å holde i hånden...

Nå føles alt veldig bra. Litt vondt i magen naturligvis, men ellers er jeg i fin form. Og det beste av alt; Jeg er ferdig med det jeg hadde gruet meg til og vi fikk vite at det var hele 8 egg som var fine! Så nå er det bare å grueglede seg til i morgen for å høre hvordan det har gått med befruktningen. Det blir kjempespennende!

Uttak på mandag!

2011-06-17T13:15:00.000-07:00

Etter ultralyden tidligere denne uken fikk jeg vite at det har utviklet seg fem eggposer som er store nok til at det kan være fine egg i dem. Fem sjanser! Hvis vi er heldig da... I dag har jeg faktisk tatt mine tre siste sprøyter med Puregon, Menopur og Orgalutran. Nesten litt rart. I morgen skal jeg kun ta en sprøyte - eggløsningssprøyten. Den må tas akkurat kl. 21.30. 36 timer før uttak på mandag. Synes dette med sprøyter og medisiner har gått utrolig bra! Så og si ingen bivirkninger og etter hvert som man gjør dette går det fort og greit. Dessuten har legen min forklart at jeg ikke skal ta bruksanvisningene så alvorlig. Det er ikke farlig med luft i sprøytene, jeg kan ta alle i magen (som forøverig er mye bedre enn i låret), ingenting går galt om jeg ikke får i meg hver eneste dråpe. Godt å vite!

Så allerede mandag skjer det...! Da er vi enda litt lenger på veien fra to til tre. Vi er så spente på om noen av eggene er bra nok, om de faktisk blir befruktet, om de deler seg som de skal, om det blir innsett og ikke minst om det hele resulterer i en graviditet og det vi ønsker oss mest av alt; en liten baby...:)

Bivirkninger og en mann som forstår sitt eget beste...

2011-06-14T13:31:00.000-07:00

Jeg angrer på det jeg skrev i går. Menopuren er absolutt ikke verst - det er Orgalutranen som er verst... Den er ikke ille å sette. Det går helt fint! Det går fint en liten stund etterpå også. Så begynner det å hovne opp rundt stikkstedet og det blir rødt og varmt. Det klør og svir litt. Men alt dette er også helt i orden. Det er det at jeg blir nummen i halve kroppen som er litt ubehagelig. Jeg merket det ved sengetid i går. Jeg begynte å tenke på om jeg kunne ha fått en liten blodpropp i benet som ga meg den følelsen, om dette var en bivirkning. Men etter å ha lest bruksanvisningen nøye flere ganger kunne jeg ikke finne noe om dette. Heldigvis gikk denne følelsen over litt utover dagen i dag! Kanskje det bare er litt utilpasshet som det står så fint beskrevet under mulige bivirkninger. Ikke vet jeg. Jeg vet bare at den samme følelsen kommer snikende nå, bare 20 minutter etter at jeg satt min andre sprøyte med Orgalutran.

En annen litt artigere bivirkning, er at jeg faktisk merker at jeg er litt hormonell. I går gråt jeg helt uten grunn! Eller dvs for en som er hormonell var det slettes ikke "ingenting". Det var svært alvorlig og utløste en strøm av tårer. Jeg ville at mannen min skulle holde rundt meg som han alltid gjør, men han synes det var for varmt til det. Og dermed kjente jeg tårene presse på! Så det neste jeg sa var; "Du, jeg tror jeg er litt hormonell... Jeg må bare gråte litt" Så ble det også til at jeg både ble holdt rundt og klappet litt på, og alt ordnet seg igjen! Godt å ha en mann som forstår, eller det vil si, en mann som forstår sitt eget beste...

I morgen er det ny ultralyd. Det blir spennende å se hvordan det går med eggene!

Ultralyd og nye medisiner

2011-06-13T13:14:00.000-07:00

Lørdag var jeg på ultralyd. Legen konstanterte at jeg hadde fire eggposer. Det kan hende det dukker opp noen flere etter hvert og at noen muligens gjemmer seg bak et annet egg, men kort oppsummert er jeg nok litt skuffet. Man hører jo om de som får ut 10-20 egg på hver side. Men jeg trøster meg med til at det holder med et fint egg! Så nå er det bare å krysse alt jeg har for at minst en av eggene vil utvikle seg fint og at vi i alle fall får satt inn et egg, eller to. Det ville jo vært utrolig kjedelig å gå gjennom alt dette uten at vi fikk satt inn et egg... Jeg har fått to nye sprøyter i tillegg til Puregon. Så nå tar jeg altså tre sprøyter om dagen; Puregon, Menopur og Orgalutran. Jeg synes det går veldig greit egentlig. Puregonen er ikke skummel i det hele tatt. Veldig enkel og grei å sette. De to andre har jeg jo først satt i dag. Menopuren synes jeg er verst. Ikke for det den er vond å sette, men fordi man må blande den selv. Når man aldri har gjort det før er man jo litt engstelig for å gjøre feil. Men alt i alt synes jeg det har gått velig bra. Fornøyd med egen innsats. Nå venter jeg bare på bivirkningene! Oppkast, kvalme, diaré, vektøkning osv. Heldigvis er det bare 1 av 10 som opplever disse bivirkningene, men det er vel bare å være forberedt på at de kan komme. Hva gjør man vel ikke for å oppleve å bli mamma! Det er vel verdt det håper jeg!

Nå gjelder det bare å være positiv og holde ut til onsdag. Da er det nemlig ny ultralyd og jeg får vite hvordan det står til med de små i eggstokkene. Forhåpentligvis er de allerede da blitt så store at de er klare for å høstes. Så er det bare å begynne å glede seg til det er over også, og vi endelig kan komme i gang med det som virkelig teller. Tenk om noen av eggene er fine nok, og tenk om noen av dem blir befruktet! Det hadde vært så stas! Jeg gleder meg virkelig til ny ultralyd. Det skal bli så spennende å se om det er dukket opp noen flere egg og se hvordan de ser ut. Dette er virkelig en kjempespennende prossess!

Nytt håp

2011-06-10T10:37:00.000-07:00

Da er vi altså i gang - endelig! Etter lang tid med mange månders forsøk på å bli gravide er vi endelig klare for å prøve noe nytt som kanskje vil gi oss muligheten til å bli foreldre. Jeg vet at det er mange der ute som har prøvd mye lenger enn oss, men det vi alle har felles, uavhengig av om man har prøvd i noen mnd, ett, tre eller fem år, er at vi har et stekt ønske om å få barn...

Da vi bestemte oss for at NÅ ønsker vi oss barn, regnet vi med at det skulle gå ganske fort og smertefritt å bli gravide. Det skulle vise seg å bli en mye lenger prossess. Etter snart to år med prøving er vi likevel ved godt mot. Vi er utredet for alt man kan tenke seg, og de finner ikke noe galt med noen av oss. Vi ble dermed godkjent for IVF-behandling og jeg er nå i gang med Puregon-sprøyter. Forhåpentligvis er det bare litt over en uke til vi kan ta ut noen fine egg som i sin tur blir befruktet og kan settes inn i livmoren min igjen. Og er vi riktig heldig vil en graviditetstest gi oss beskjeden vi har drømt om i lang tid...

Jeg har nå gått på Puregon i 4 dager og i morgen skal jeg på ultralyd for å se hvordan det går med utviklingen i eggstokene mine. Vi er kjempespente!