Knøttet vokser seg stor og sterk!

Nå er det lenge siden jeg har skrevet. Det er kanskje fordi jeg ikke har hatt så mye å skrive om. Dagene kommer og dagene går... Men så plutselig er alt blitt så mye mer virkelighetsnært! Nå er det ikke lenge igjen... Nå er kulen på magen blitt ordentlig stor og knøttet vokser seg stor og sterk der inne. Tenk at om bare noen uker skal vi endelig få treffe gutten vår. Det er så sprøtt å tenke på! Foreløpig er det 10 uker til termin, så det føles fortsatt som vi har god tid. Men så begynner man å tenke på hvor fort tiden egentlig går, selvom det føles som jeg har vært gravid en hel evighet. Ukene fyker avgårde på jobb og andre aktiviteter. Plutselig har jeg innsett at vi begynner å få kort tid på å sette i stand rommet til knøttet. Det skal males, gardiner skal henges opp, seng, hyller og kommode skal kjøpes og monteres. For ikke å snakke om alt det endre vi trenger til knøttet vårt endelig kommer. Vi må bestille barnevogn og alt fra stellebord til kluter og bleier skal kjøpes inn. Vi vil jo at alt skal være tilrettelagt og klart til han kommer! Han er så etterlengtet og man tenker fort at alt må være perfekt, men det viktigste er tross alt å gi han kjærlighet og trygghet. Jeg lengter etter å kunne holde han i armene mine og fortelle han at han var elsket allerede fra det øyeblikket vi fikk vite at jeg var gravid. Det skal bli så deilig å endelig ha han her hos oss...

De deilige sparkene og ultralyd nr 4

For en fantastisk følelse det er når knøttet gir meg et skikkelig spark i magen! Et deilig bevis på at han lever og koser seg i magen. Det er så godt å endelig få en bekreftelse på at det er liv der inne hver eneste dag! Siden jeg kjente de første små sparkene har jeg blitt en mer harmonisk vert for den lille gutten vår. Jeg blir beroliget av de stadige sparkene og slapper mye mer av nå enn før jeg kjente liv i magen.  

I tillegg til de deilige sparkene har vi også vært på ultralyd på Rikshopitalet. Vi fikk vite at alt så ut til å være i sin skjønneste orden og at vi venter en liten gutt! Utrolig koselig å se den lille boltre seg rundt i magen, gjespe, strekke på seg og kose seg. Det er rart og endelig ha fått vite om det er en liten jente eller gutt som kommer i mars. Det er akkurat som vi har kommet litt nærmere knøttet vårt. Nå har vi vært og kjøpt de to første plaggene; en body og en kosedress. Herlig! Fantastisk koselig og så smått begynne og planlegge og kjøpe inn til den lilles ankomst. Det føles uendelig lenge til han kommer, men nå nærmer det seg allerede jul og etter det er det bare halvannen måned til jeg skal ut i permisjon. Vi gleder oss uendelig mye til alt som skjer fremmover og til knøttet endelig er klar til å komme!

Gi oss et tegn, lille venn...

Endelig er jeg så langt på vei at det snart skal være mulig å kjenne bevegelse i magen. Hver kveld legger jeg meg musestille i sengen og kjenner etter om det er noe liv der inne. Jeg tror kanskje at jeg har kjent noe ved et par anledninger, men ikke noe jeg helt klart kan definere som spark. Jeg gleder meg til jeg etter hvert vil kunne kjenne noe hver dag. Jeg tror det vil føles betryggende for meg. Om ikke lenge er det igjen ultralyd. Bare halvannet uke igjen nå! Jeg gruegleder meg... Jeg håper vi får beskjeden om at alt ser fint ut - at det er en flott liten jente eller gutt som ligger der inne. Men jeg tenker også på at vi kan oppdage noe som ikke er bra eller enda verre; noe som ikke er forenlig med liv. Men jeg tvinger meg til ikke å tenke på det. Vi må ta alt som det kommer. Noe annet er bortkastet tid og energi!

Om kort tid vil alt virke mer virkelig for meg håper jeg. Hvis vi får beskjed om at det er liv i magen skal jeg jammen feire med å kjøpe noe til den lille krabaten vår! Foreløpig har jeg ikke villet kjøpe inn noe som helst. Selvom vi selvsagt har begynt å tenke på hva vi snart må begynne å anskaffe. Jeg vet at man aldri kan være 100% sikker, men når vi har vært på ultralyd skal jeg begynne å tro på det på ordentlig!

Jeg gleder meg til tiden fremover, til vi skal bli kjent med knøttet i magen. Nå må du snart gi oss et tegn, lille venn... <3

Stor stas!

Nå har de aller fleste venner, familie og kolleger fått vite at vi skal ha barn. Det er selvsagt stas å fortelle, men det koseligste av alt er hvor glade alle blir på våre vegne når de hører det. Det er nesten rørende å se! Det er utrolig hvor mange som bryr seg og som ønsker å dele sin begeistring med oss. Besteforeldrene er i fyr og flamme naturligvis!

Smått om senn begynner vi å planlegge den lilles ankomst og denne helgen var vi for første gang i en barneforretning og tittet på alt fra bilsete til seng. Ingenting ble handlet, men vi begynner å få noen tanker om hva vi har lyst på. Kontoret må ryddes og flyttes til gjesterommet slik at vi får pusset opp og satt i stand et ordentlig barnerom. Men først må vi nesten finne ut hva som ligger i magen... Det skal bli gøy å sette i gang med oppussing og handle inn både klær og utstyr. Fortsatt er det litt tidlig. Vi er bare 15 uker på vei.

Mens vi venter vokser magen og synes faktisk godt allerde. Det er utrolig koselig å "kose" med magen og nå er det vel bare noen uker til jeg kommer til å kjenne de første sparkene. Det skal bli så utrolig godt! 

Over de magiske 12 ukene!

Endelig er vi godt over de 12 første ukene. Eller det vil si; Jeg er 13 uker og 3 dager på vei i dag. Det er fortsatt lag vei igjen å gå, men det er deilig å vite at man er over de mest risikable 12 ukene! Kanskje kan vi begynne å puste snart?

Jeg merker så og si ingenting til graviditeten. Det er kanskje nettopp derfor jeg føler at jeg er blitt totalt avhengig av ultralyder for å føle meg gravid. Det er foreløpig leeeeeeeeeeeeeeeeeeeenge til neste. Vi skal ikke på Rikshospitalet før i uke 21... I og med at det spekuleres i om mange ultralyder kan være skadelig for fosteret og vi har allerede hatt tre stykker, så vi får nok bare vente tålmodig! Det skal bli godt å se knøttet på skjermen igjen - også er vi selvfølgelig litt spente på om det blir en liten jente eller gutt. Begge deler er hjertlig velkommen naturligvis!

Nå håper jeg på at jeg snart kan begynne å nyte svangerskapet. Jeg er i toppform, trøttheten har nesten forsvunnet og magen begynner virkelig å vokse. Til helgen skal jeg ut å handle mammabukser for nå er det ikke plass til magen i de gamle lenger. Deilig! :)

En aktiv krabat

Da har vi vært på tredje ultralyd og denne gangen var det virkelig morsomt. Knøttet spratt rundt og kunne ikke ligge stille et sekund. Gyekologen måtte virkelig jobbe for å ta gode bilder som ville gi oss svarene på det vi lurte på;Slår hjertet fortsatt? Ser alt normalt ut? Er størrelsen på nakkefolden som den skal være? Det er mange ting man lurer på, og gynekologen sjekket alt nøye. Alt ser helt tipp topp ut! Det var herlig å se den lille kroppen som "hoppet" rundt, snudde på seg og strakk seg og armer og ben som gikk i alle retninger. Det var så utrolig deilig å se at det var bevegelse og at det lille hjertet banket like flott som sist...

Nå er det bare to dager igjen til jeg er tolv uker på vei. I morgen skal den store nyheten slippes på jobben, og jeg er veldig spent på reaksjonen. De aller fleste av våre nære venner kjenner til vår situasjon og vet at jeg er gravid allerede, men det er fortsatt mange som ikke vet, så det skal bli stas å begynne å fortelle det til folk. Endelig! Dette er jo noe vi har drømt om og har håpet på lenge. Det føles enormt lenge og skulle holde på en så fin hemmelighet over så lang tid når man faktisk endelig er gravid...!

Nå venter jeg bare på det første sparket. Det skal bli veldig deilig å kjenne. Få en bekreftelse fra knøttet hver dag på at hun/han lever, vokser, koser seg og har det bra der inne. Jeg håper knøttet fortsetter å være en aktiv krabat i mangen, selv når det begynner å bli trangt!

Vi skal bli foreldre!

Jeg kan nesten ikke tro det, men det går fortsatt bra! Knøttet har allerede vist seg på ultralyd to ganger og fra første gang til andre gang hadde han/hun doblet størrelsen sin. På de siste ultralydbildene kan vi tydelig se et hode, en kropp og knopper som skal bli armer og ben. Det var også fantastisk å se at det lille hjertet fremdeles banket, fort og iherdig. Akkurat som det skal!

Nå er det ikke så lenge til vi skal på ultralyd igjen. I den 12. uken skal vi sjekke at alt står bra til med knøttet og at det ikke er avvik som må sjekkes nærmere. Vi krysser fingrene for at alt ser bra ut og at knøttet fortsetter å klamre seg fast!

Nå er ikke tanken like fjern lenger... Vi skal, mest sannsynelig, endelig bli foreldre! Vi gleder oss så utrolig mye til tiden fremmover. Det første sparket, ultralyden som kanskje gir oss svar på om det er en liten jente eller gutt som vokser der inne, og ikke minst gleder vi oss til den dagen knøttet kommer til verden...