torsdag 25. august 2011

En aktiv krabat

Da har vi vært på tredje ultralyd og denne gangen var det virkelig morsomt. Knøttet spratt rundt og kunne ikke ligge stille et sekund. Gyekologen måtte virkelig jobbe for å ta gode bilder som ville gi oss svarene på det vi lurte på;Slår hjertet fortsatt? Ser alt normalt ut? Er størrelsen på nakkefolden som den skal være? Det er mange ting man lurer på, og gynekologen sjekket alt nøye. Alt ser helt tipp topp ut! Det var herlig å se den lille kroppen som "hoppet" rundt, snudde på seg og strakk seg og armer og ben som gikk i alle retninger. Det var så utrolig deilig å se at det var bevegelse og at det lille hjertet banket like flott som sist...

Nå er det bare to dager igjen til jeg er tolv uker på vei. I morgen skal den store nyheten slippes på jobben, og jeg er veldig spent på reaksjonen. De aller fleste av våre nære venner kjenner til vår situasjon og vet at jeg er gravid allerede, men det er fortsatt mange som ikke vet, så det skal bli stas å begynne å fortelle det til folk. Endelig! Dette er jo noe vi har drømt om og har håpet på lenge. Det føles enormt lenge og skulle holde på en så fin hemmelighet over så lang tid når man faktisk endelig er gravid...!

Nå venter jeg bare på det første sparket. Det skal bli veldig deilig å kjenne. Få en bekreftelse fra knøttet hver dag på at hun/han lever, vokser, koser seg og har det bra der inne. Jeg håper knøttet fortsetter å være en aktiv krabat i mangen, selv når det begynner å bli trangt!


mandag 15. august 2011

Vi skal bli foreldre!

Jeg kan nesten ikke tro det, men det går fortsatt bra! Knøttet har allerede vist seg på ultralyd to ganger og fra første gang til andre gang hadde han/hun doblet størrelsen sin. På de siste ultralydbildene kan vi tydelig se et hode, en kropp og knopper som skal bli armer og ben. Det var også fantastisk å se at det lille hjertet fremdeles banket, fort og iherdig. Akkurat som det skal!

Nå er det ikke så lenge til vi skal på ultralyd igjen. I den 12. uken skal vi sjekke at alt står bra til med knøttet og at det ikke er avvik som må sjekkes nærmere. Vi krysser fingrene for at alt ser bra ut og at knøttet fortsetter å klamre seg fast!

Nå er ikke tanken like fjern lenger... Vi skal, mest sannsynelig, endelig bli foreldre! Vi gleder oss så utrolig mye til tiden fremmover. Det første sparket, ultralyden som kanskje gir oss svar på om det er en liten jente eller gutt som vokser der inne, og ikke minst gleder vi oss til den dagen knøttet kommer til verden...