Den utrooooooooooolig lange ventetiden...

De første dagene synes jeg, helt oppriktig, gikk ganske fort. Dvs de tre første dagene... Nå synes jeg tiden snegler seg avgårde og ikke kan gå fort nok. Det har bare gått fem dager siden jeg satt inn det lille embryoet og jeg kan ikke vente til jeg endelig kan ta testen. Testen som skal vise om dette forsøket har gått bra eller ikke...

I mellomtiden prøver jeg å finne på en masse ting så både dagen og kvelden går fort. Turer med hunden, sykkelturer, venninnekvelder osv. I morgen skal jeg i babyshower til en venninne, så det blir koselig. Alt som får tiden til å gå fort og som er koselig er kjærkomne avbrekk fra mine egne tanker..

Et lite embryo plassert trygt i magen

Torsdag var endelig dagen der og jeg fikk satt inn et lite fint embryo i livmoren. Det var gjort på et øyeblikk og det var faktisk mulig å se hvor det var blitt plassert på ultralydskjermen pga en liten luftboble som kom sammen med embryoet da det ble "presset" inn. De satte først inn et kateter via livmorhalsen. Så kom de med et mindre rør der embryoet var plassert. Dette ble så ført inn via det første kateteret. Det var helt smertefritt og gikk kjempefort!

Så nå er det bare å vente og håpe... To uker kan bli veldig lenge, men nå har faktisk dagene flydd siden torsdag. I dag er det allerede lørdag og jeg skal i bursdag til min yndlingskusine i kveld. Cocktails (uten alkohol for min del naturligvis) , kjoler, høye heler, deilig tapas og fint vær! Det skal bli veldig koselig og gøy! Jeg tror at jo mer man fyller ventetiden med, jo fortere går den. Og heldigvis er jeg ekspert på å finne på ting å fylle hverdagen med! 

Stoooooooooooooor dag i morgen!

Så er det dagen før dagen... Det er faktisk bare 14 timer til innsett! Vi er så utrolig spente...! Nå blir det bare å få dagene fremmover til å gå. Finne på masse koselig som gjør at ventetiden frem til graviditetstesten kan gjennomføres ikke blir alt for lang. Nå skal jeg gå å legge meg - få skjønnhetsøvnen og korte ned tiden til det store som skal skje i morgen!

3 fine egg befruktet!

Jeg var så utrolig nervøs da jeg skulle ringe IVF-klinikken for å høre resultatet av hvordan det hadde gått med de 8 eggene vi hentet ut i går... Jeg har tenkt mye på hvilken reaksjon jeg ville få hvis ingen av dem ble befruktet, men heldigvis endte telefonsamtalen med gledestårer! 3 flotte, fine egg er blitt befruktet og en eller to av disse skal tilbakeføres på torsdag. Det blir så vanvittig spennende! Det blir nok kanskje også de to lengste ukene i livet hittil... Fortsatt kan mye gå galt, men vi er i alle fall enda ett skritt i riktig retning! Tenk om vi skulle være så utrolig heldige at det faktisk går på første forsøk... Jeg skal i alle fall gjøre alt jeg kan for å gi det lille befruktede egget optimale forhold. Så det blir mye avslapping og kos de neste par ukene. Ikke stresse eller trene hardt. Jobben er det en utfordring å ikke bli stresset i, men jeg får forsøke å puste og ikke stresse for mye. Kanskje er det godt å være på jobb også. Ventetiden går fortere når man har noe annet å gjøre enn å sitte i egne tanker hele tiden.

Nå tenker jeg bare på de tre flotte befruktede eggene. Tre sjanser! Det ene eller de to som skal tilbakeføres på torsdag. Egget eller eggene som kanskje skal gi oss en liten krabat - eller to... Så utrolig spennende!

1. (og siste?) uttak gjennomført!

I dag har vi vært igjennom første ( og forhåpentligvis siste) uttak og det har gått kjempefint! Litt ubehagelig og smertefullt var det jo, men jeg synes alt i alt at det ikke var på langtnær så ille som jeg kanskje hadde trodd. Man googler jo gjerne litt på forhånd, og da får man gjerne noen ordentlig skrekkhistorier. Heldigvis er det ikke sånn for alle, og jeg føler meg ganske heldig. Selve uttaket gikk på bare noen få minutter og forberedelsene gikk veldig fort og greit. Fikk litt avslappende og selvfølgelig smertestillende. Føltes nesten som å være litt full egentlig. Som legen sa; "Dette kommer til å føles som en liten champagnerus". Det er noe jeg kan leve med! Mannen min holdt meg i hånden under hele inngrepet og var sammen med meg da jeg lå på overvåking. Jeg er veldig glad for at han ble med. Veldig godt å ha noen å holde i hånden...

Nå føles alt veldig bra. Litt vondt i magen naturligvis, men ellers er jeg i fin form. Og det beste av alt; Jeg er ferdig med det jeg hadde gruet meg til og vi fikk vite at det var hele 8 egg som var fine! Så nå er det bare å grueglede seg til i morgen for å høre hvordan det har gått med befruktningen. Det blir kjempespennende!

Uttak på mandag!

Etter ultralyden tidligere denne uken fikk jeg vite at det har utviklet seg fem eggposer som er store nok til at det kan være fine egg i dem. Fem sjanser! Hvis vi er heldig da... I dag har jeg faktisk tatt mine tre siste sprøyter med Puregon, Menopur og Orgalutran. Nesten litt rart. I morgen skal jeg kun ta en sprøyte - eggløsningssprøyten. Den må tas akkurat kl. 21.30. 36 timer før uttak på mandag. Synes dette med sprøyter og medisiner har gått utrolig bra! Så og si ingen bivirkninger og etter hvert som man gjør dette går det fort og greit. Dessuten har legen min forklart at jeg ikke skal ta bruksanvisningene så alvorlig. Det er ikke farlig med luft i sprøytene, jeg kan ta alle i magen (som forøverig er mye bedre enn i låret), ingenting går galt om jeg ikke får i meg hver eneste dråpe. Godt å vite!

Så allerede mandag skjer det...! Da er vi enda litt lenger på veien fra to til tre. Vi er så spente på om noen av eggene er bra nok, om de faktisk blir befruktet, om de deler seg som de skal, om det blir innsett og ikke minst om det hele resulterer i en graviditet og det vi ønsker oss mest av alt; en liten baby...:)

Bivirkninger og en mann som forstår sitt eget beste...

Jeg angrer på det jeg skrev i går. Menopuren er absolutt ikke verst - det er Orgalutranen som er verst...  Den er ikke ille å sette. Det går helt fint! Det går fint en liten stund etterpå også. Så begynner det å hovne opp rundt stikkstedet og det blir rødt og varmt. Det klør og svir litt. Men alt dette er også helt i orden. Det er det at jeg blir nummen i halve kroppen som er litt ubehagelig. Jeg merket det ved sengetid i går. Jeg begynte å tenke på om jeg kunne ha fått en liten blodpropp i benet som ga meg den følelsen, om dette var en bivirkning. Men etter å ha lest bruksanvisningen nøye flere ganger kunne jeg ikke finne noe om dette. Heldigvis gikk denne følelsen over litt utover dagen i dag! Kanskje det bare er litt utilpasshet som det står så fint beskrevet under mulige bivirkninger. Ikke vet jeg. Jeg vet bare at den samme følelsen kommer snikende nå, bare 20 minutter etter at jeg satt min andre sprøyte med Orgalutran.

En annen litt artigere bivirkning, er at jeg faktisk merker at jeg er litt hormonell. I går gråt jeg helt uten grunn! Eller dvs for en som er hormonell var det slettes ikke "ingenting". Det var svært alvorlig og utløste en strøm av tårer. Jeg ville at mannen min skulle holde rundt meg som han alltid gjør, men han synes det var for varmt til det. Og dermed kjente jeg tårene presse på! Så det neste jeg sa var; "Du, jeg tror jeg er litt hormonell... Jeg må bare gråte litt" Så ble det også til at jeg både ble holdt rundt og klappet litt på, og alt ordnet seg igjen! Godt å ha en mann som forstår, eller det vil si, en mann som forstår sitt eget beste...    

I morgen er det ny ultralyd. Det blir spennende å se hvordan det går med eggene!

Ultralyd og nye medisiner

Lørdag var jeg på ultralyd. Legen konstanterte at jeg hadde fire eggposer. Det kan hende det dukker opp noen flere etter hvert og at noen muligens gjemmer seg bak et annet egg, men kort oppsummert er jeg nok litt skuffet. Man hører jo om de som får ut 10-20 egg på hver side. Men jeg trøster meg med til at det holder med et fint egg! Så nå er det bare å krysse alt jeg har for at minst en av eggene vil utvikle seg fint og at vi i alle fall får satt inn et egg, eller to. Det ville jo vært utrolig kjedelig å gå gjennom alt dette uten at vi fikk satt inn et egg... Jeg har fått to nye sprøyter i tillegg til Puregon. Så nå tar jeg altså tre sprøyter om dagen; Puregon, Menopur og Orgalutran. Jeg synes det går veldig greit egentlig. Puregonen er ikke skummel i det hele tatt. Veldig enkel og grei å sette. De to andre har jeg jo først satt i dag. Menopuren synes jeg er verst. Ikke for det den er vond å sette, men fordi man må blande den selv. Når man aldri har gjort det før er man jo litt engstelig for å gjøre feil. Men alt i alt synes jeg det har gått velig bra. Fornøyd med egen innsats. Nå venter jeg bare på bivirkningene! Oppkast, kvalme, diaré, vektøkning osv. Heldigvis er det bare 1 av 10 som opplever disse bivirkningene, men det er vel bare å være forberedt på at de kan komme. Hva gjør man vel ikke for å oppleve å bli mamma! Det er vel verdt det håper jeg!

Nå gjelder det bare å være positiv og holde ut til onsdag. Da er det nemlig ny ultralyd og jeg får vite hvordan det står til med de små i eggstokkene. Forhåpentligvis er de allerede da blitt så store at de er klare for å høstes. Så er det bare å begynne å glede seg til det er over også, og vi endelig kan komme i gang med det som virkelig teller. Tenk om noen av eggene er fine nok, og tenk om noen av dem blir befruktet! Det hadde vært så stas! Jeg gleder meg virkelig til ny ultralyd. Det skal bli så spennende å se om det er dukket opp noen flere egg og se hvordan de ser ut. Dette er virkelig en kjempespennende prossess!

Nytt håp

Da er vi altså i gang - endelig! Etter lang tid med mange månders forsøk på å bli gravide er vi endelig klare for å prøve noe nytt som kanskje vil gi oss muligheten til å bli foreldre. Jeg vet at det er mange der ute som har prøvd mye lenger enn oss, men det vi alle har felles, uavhengig av om man har prøvd i noen mnd, ett, tre eller fem år, er at vi har et stekt ønske om å få barn...

Da vi bestemte oss for at NÅ ønsker vi oss barn, regnet vi med at det skulle gå ganske fort og smertefritt å bli gravide. Det skulle vise seg å bli en mye lenger prossess. Etter snart to år med prøving er vi likevel ved godt mot. Vi er utredet for alt man kan tenke seg, og de finner ikke noe galt med noen av oss. Vi ble dermed godkjent for IVF-behandling og jeg er nå i gang med Puregon-sprøyter. Forhåpentligvis er det bare litt over en uke til vi kan ta ut noen fine egg som i sin tur blir befruktet og kan settes inn i livmoren min igjen. Og er vi riktig heldig vil en graviditetstest gi oss beskjeden vi har drømt om i lang tid...

Jeg har nå gått på Puregon i 4 dager og i morgen skal jeg på ultralyd for å se hvordan det går med utviklingen i eggstokene mine. Vi er kjempespente!