Natt til mandag kunne vi ikke lenger vente... Vi var så spente og jeg følte på kroppen at noe var på gang. Men man går jo rundt å tenker at det like gjerne kan være hormonene som spiller deg et puss. Litt ømme pupper og en mage som sto som en tromme hele helgen gjorde at jeg fikk et lite håp om at det lille embryoet faktisk hadde klart å klamre seg fast. Jeg hadde de siste dagene måttet stå opp tidlig på morgenen for å tisse og mandag var ikke noe unntak. Mannen min bråvåknet midt på natten og allerede da kjente jeg at jeg måtte tisse. Jeg måtte jo spare mulig hcg til testen og tvang meg derfor til å sove litt til. Jeg sov i to timer til, men kl. 04.00 måtte jeg gi etter og testen ble tatt. Det var ulidelig spennende å stå der å vente. Teststreken kom fort frem naturligvis... De neste minuttene føltes enormt lange, men så kom en strek nummer to til syne. To deilige streker!Jeg trodde nesten ikke mine egne øyne!
Vi har ventet veldig lenge på dette og ble veldig glad, men vi tør ikke slippe jubelen løs enda... Mye kan enda skje, men vi er positive og gleder oss enormt til ultralyden vi skal ta i uke 7. Da krysser vi alt vi har for at vi får se et lite dunkende hjerte...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar