tirsdag 14. juni 2011

Bivirkninger og en mann som forstår sitt eget beste...

Jeg angrer på det jeg skrev i går. Menopuren er absolutt ikke verst - det er Orgalutranen som er verst...  Den er ikke ille å sette. Det går helt fint! Det går fint en liten stund etterpå også. Så begynner det å hovne opp rundt stikkstedet og det blir rødt og varmt. Det klør og svir litt. Men alt dette er også helt i orden. Det er det at jeg blir nummen i halve kroppen som er litt ubehagelig. Jeg merket det ved sengetid i går. Jeg begynte å tenke på om jeg kunne ha fått en liten blodpropp i benet som ga meg den følelsen, om dette var en bivirkning. Men etter å ha lest bruksanvisningen nøye flere ganger kunne jeg ikke finne noe om dette. Heldigvis gikk denne følelsen over litt utover dagen i dag! Kanskje det bare er litt utilpasshet som det står så fint beskrevet under mulige bivirkninger. Ikke vet jeg. Jeg vet bare at den samme følelsen kommer snikende nå, bare 20 minutter etter at jeg satt min andre sprøyte med Orgalutran.

En annen litt artigere bivirkning, er at jeg faktisk merker at jeg er litt hormonell. I går gråt jeg helt uten grunn! Eller dvs for en som er hormonell var det slettes ikke "ingenting". Det var svært alvorlig og utløste en strøm av tårer. Jeg ville at mannen min skulle holde rundt meg som han alltid gjør, men han synes det var for varmt til det. Og dermed kjente jeg tårene presse på! Så det neste jeg sa var; "Du, jeg tror jeg er litt hormonell... Jeg må bare gråte litt" Så ble det også til at jeg både ble holdt rundt og klappet litt på, og alt ordnet seg igjen! Godt å ha en mann som forstår, eller det vil si, en mann som forstår sitt eget beste...    

I morgen er det ny ultralyd. Det blir spennende å se hvordan det går med eggene!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar